Huden din er lagd av lær, den er brun og full av sand fra havet. Du smaker salt.
Vi fant hverandre her i gropen, mellom svabergene.
Vi lekte gjemsel. Først gjemte jeg meg for deg. Så gjemte du deg for meg. Til slutt snublet vi over hverandre og viklet oss inn her nede.
Det blåser der oppe og hvis noen finner oss nå kan vi aldri gjemme oss her igjen.
Bølgene suser og slår tangen mot fjellet som harde piskeslag.
Når jeg lukker øynene lukter jeg våt jord og ser en eggehvit farge som ikke finnes.
Du lar meg sveve på bølger som brister.
Men måkene stuper mot oss og skriker: Mer! Mer! og sivet bøyer nakken svakt med vinden mens det forsøker å se en annen vei.
Saltvannet setter hvite flekker på den brune ryggen din og jeg teller dem sakte. Kysser dem.
Hundre!
Den som ikke har gjemt seg nå må stå.
